Epo

St. Leocolls Gromgutten Epo. 4.mai 07 - 19.juni 14

Epo er født 4.mai 2007 i Tuddal i Telemark, hos Kari og Erling Aarbakk. Han har HD:B og AD:A.
Epo er en flott kar med supert gemytt. Han ble operet for OCD i en skulder når han var 6 mnd og det  gikk heldigvis veldig fint, vi gikk på svømmetrening 1/2 år og etter det har vi ikke merket noe.
Epo ble syk når han var 2 1/2 år, det ble etterhvert påvist periodisk hjerteflimmer og nyresvikt. Han skal selvfølglig heller ikke avles på, men skal få leve videre gjennom kennelnavnet.

Vi fikk beskjed i juni 2010 at han måtte leve et normalt hundeliv og kanskje levde han over sommeren. Men det gikk bedre enn som så.
Hjerteflimmeret gjorde at han besvimte av og til, særlig hvis han giret seg opp. Han ble derfor kjemisk kastrert. Han var i stabil form med sine diagnoser, vi tok hensyn til hjertet hans og unngikk stress og for mye fysisk anstrengelse.Jeg var ekstremt nøye med dietten, det var kun nyrefor og litt kokt kylling som godis, og nyreprøvene holdt seg stabile.

Vi brukte mye tid på mental aktivisering, han var meget klikkerklok.
Pga sykdommen måtte vi dessverre avbryte både bronsemerkekurs og slutte med utstilling.

Han var i stabil form i flere år, gikk lett en time eller mer i rolig tempo på tur, men til hverdags gikk vi heller to kortere enn en lang tur. Han herjet med Cera i hagen, svimte av innimellom, men ikke ofte. Hadde noe problem med kolikk /fordøyelse fra 2012 så han fikk medisn for det, og vi gikk over til 1/4 skånefor og 3/4 nyrefor.
Han hatet å kjøre bil, så han var mest hjemme, men satte stor pris på besøk. Sommeren 2013 med Ceras første valkpekull var han i sitt ess. Han var med fra begynnelsen, prøvelå valpekassa og fulgte meg som en skygge med valpene. Han syntes nok de bråkte litt mye, så han gikk opp i senga si ut på natta. Ute passet han på, men hadde alltid en ball eller leke i kjeften i tilfelle noen ville leke. Han var først i døra når det kom besøk for å hilse på valpene, og ble i kjempeform ettersom han gikk opp og ned trapper med meg når jeg bar valpene opp og ned.

I slutten av mai 2014 ble han plutselig dårlig, fikk feber og var urolig og utilpass. Testet positivt på hurtigtest borrelia og fikk 10 dager antibiotika. Testen viste seg likevel å være negativ, han ble litt bedre, men var veldig opp og ned i formen. Etter en natt med tydelige magesmerter var vi hos veterinæren igjen og ultralyden viste dessverre massiv kreft med spredning til lever. Det grusomme valget ble enkelt å ta. Veterinæren kom hjem til oss og Epo døde hjemme i mine armer. Kun 3 uker gikk det, fra vi merket noe på han til han døde.
Epo var mammas gutt, han passet alltid godt på meg🙂 Og han lå ved siden av senga mi hver eneste natt, det er stort tomrom etter han. Vi mistet ham alt for tidlig. Men jeg er takknemlig for 7 gode år, hvorav 4 på "overtid".

Obduksjonsrapporten: diagnose:disseminert histiocyttært sarkom ( tidligere kalt malign histiocytose). Også kalt Bernerkreft da malign histiocytose viser en familiær opptreden hos Berner Sennehunder fortrinnsvis hos hanner.